Velkommen inn i barndomshjemmet :-)
Som jeg skrev i et tidligere innlegg,
så er ofte tilknytningen sterk når en er vokst opp i et hjem
med en lang og kjent historie.
Slik det ofte kan være når en er vokst opp på en slektsgård.
Derfor gleder jeg meg til å vise frem pikerommet mitt,
slik det var helt frem til at gården ble solgt i 2010.
Bildene nedenfor er tatt av megler i forbindelse med salget.
* * *
Dette er bilder mitt andre pikerom, det blå.
Mitt første var i en nydelig lilla farge.
 |
| Foto: Megler |
Den faste innredningen i rommet, tegnet jeg selv som 15-åring.
Arvelig belastet som jeg er (fra min interiørfrelste mor),
hadde jeg et tidlig bevissthetsnivå rundt interiør.
Portalen og profilen på skapdøren, tok opp profilen i de gamle dørene.
Møbleringen på rommet mitt var ganske typisk
for innredningen i Barndomshjemmet.
Nesten ingen nye møbler.
Det eneste nye på rommet mitt
var en Billy bokhylle fra Ikea!
Ellers kun gamle møbler
fra gården,
supplert med noen få bruktfunn.
Ble jeg lei av noen av møblene på rommet mitt,
kunne jeg bare hente noen
fra et annet sted i huset eller stabburet.
Møblering var en svært så tidlig interesse for meg.
(og da særlig flytting rundt på møbler!)
 |
| Foto: Megler |
Himmelsengen med skapet er mitt eget design. :-)
Sengene er imidlertid gamle og fra gården.
Gode og brede, men akk så korte.
Det problemet ble løst ved å ligge diagonalt i sengen!
 |
| Foto: Megler |
Gulvene i lutet furu.
De kjentes silkemyke å gå på.
De stripete mattene i ren bomull, tykke, gode og håndvevde.
Også de deilige å gå på.
Takk for at du ble med meg på denne nostalgi-reisen.
Du har kanskje selv noen minner om hvordan ditt første rom så ut.
Koselig om du vil fortelle om det :-)
* * *
Jeg har en liten historie som forteller om
hvordan hensynet til interiøret
en gang helt klart gikk foran hensynet til liv og helse.
* * *
Når mitt første lilla pikerom var ferdig, hadde jeg begynt på barneskolen. Det å få eget rom var veldig gromt. Det var stundom rene krigen og dele rom med en yngre søster og en eldre bror. Vårt felles rom ble forøvrig kalt Ulvehiet!
I allefall var jeg svært stolt og fornøyd med å få mitt eget rom, til og med malt i den fineste fargen jeg visste, lys lilla. Det var også stor luksus og ha fått vegg til vegg teppe på rommet. Matchende selvfølgelig.
Deilig og lunt i et hus som var veldig sunt, men veldig trekkfullt.
Jeg elsket og lese og særlig på sengen. Der gikk som det måtte gå, jeg sovnet med nattbordslampen tent.
På et vis greide jeg å velte denne ned i sengen.
På denne tiden hadde katten vår fått kattunger og jeg var selvutnevnt ansvarlig for kattemor med barn.
Den lille kattefamilien bodde i en kasse, stående ved siden av sengen min på natten.
En natt våknet jeg av at kattungene pep så rart. Da merket jeg at rommet var fullt av røyk. Lampen hadde laget ulemebrann i madrassen.
Jeg spratt opp og reddet mor og barn med å dra med meg kattekassen ut på gangen. Deretter styrtet jeg ned trappen og hentet. ETT GLASS VANN!!
Moren min hadde stusset over farten jeg hadde i trappa, så hun kom ut på kjøkkenet og lurte på hva som sto på.
Hvorpå jeg forklarte at jeg hentet med et glass vann for å stoppe brannen. Ettepå hørte jeg henne si til Pappa at hun trodde jeg var røykskadet (Ikke så rart!!!)
Hva var så årsaken til den beskjedne mengden med vann......Jo jeg var redd for å skade gulvteppet på rommet mitt!! Forøvrig gikk alt bra med gulvteppe, katter, hus og hjem.
Litt skummelt å tenke på hvordan det kunne ha gått. Et tørt tømmerhus fra ca 1750 og på rommet mitt var det et vindu med fastkarm, som det ikke var mulig å åpne.
.jpg)
